Meld flytting på 5 minutter
Det siste året og spesielt siste tiden har nordmenn flest fått kjenne på en økt inflasjon. Dette har igjen før til renteoppgang og et strammere budsjett i hverdagen. Høy gjeld og boligprisvekst bidrar til komplikasjoner finansielt for mange. Pådrivere som høye bensinpriser, strømpriser, matvarer kombinert med renteheving har bidratt til en dyrere hverdag for folk flest. Dette bidrar igjen til at fler blir sårbare for ytterligere renteoppgang som følger av høy inflasjon. I denne artikkelen gir vi deg en kort forklaring på hvordan inflasjonen påvirker din hverdag og ikke minst boligmarkedet. Er du på flyttefot eller på jakt etter drømmeboligen? Da kan det være lurt å ha et par ekstra ting i bakhodet om dagens økonomiske situasjon på landsbasis.
Er du på jakt etter bolig eller kanskje du har funnet drømmeboligen og skal melde flytting? Sjekk ut vår enkle Flyttemelding her!
Inflasjon går kort fortalt ut på at prisene på varer og tjenester øker over tid. I Norge bruker man konsumprisindeksen for å måle inflasjon. Inflasjon kan forklares med at verdien av penger faller. Man får altså mindre for den samme summen penger enn det man gjorde tidligere. For eksempel fikk man 1,5 liter melk for 20 kr året før, men året etter må man betale 4 kr mer for den samme melken. Pengenes kjøpekraft har altså blitt svekket.
I perioden fra 2016 frem til dagens dato har inflasjonen vært høyere enn vanlige, men det er spesielt siste årene at den har økt mer. Dette skyldes en kombinasjon av høye strømpriser og andre energivarer. Krigen mellom Russland og Ukraina er en pådriver til dette ettersom Norge leverer gass til store deler av Europa etter behov.
Når Russland stenger gassforsyningene til Europa betyr dette at Norge må leverer mer gass og prisene i hjemlandet stiger. Vi skal forklare nærmere denne gassavtalen med Europa lenger ned i artikkelen. I 2022 er inflasjonen i Norge på sitt høyeste nivå siden 80-tallet, samtidig legger Norges bank en demper på inflasjonen ved å sette opp renten til tross for svak vekst i økonomien.
Inflasjonen varierer fra år til år og er ikke nødvendigvis farlig. Samtidig skaper en varierende inflasjon usikkerhet for bedrifter og personer når det gjelder pris på varer og tjenester i fremtiden. Det blir vanskeligere å forutse hva ting faktisk vil koste. For spesielt husholdninger blir det vanskeligere å vite hvor mye av lønnen som må gå til faste utgifter og hva de sitter igjen med når regninger er betalt. Land verden med høyest inflasjon er Brasil, Europa, Storbritannia og Spania for å nevne noen.
Målet for norsk pengepolitikk er at den årlige veksten i konsumprisene er nær 2% over tid. Det er Konsumprisindeksen (KPI) som brukes for å måle inflasjonen. Når det er høy inflasjon som per dags dato, vil sentralbankene forsøke å dempe etterspørselen i økonomien ved å heve styringsrentene. Dette påvirker boligmarkedet og mange husholdninger på den måten at renten på lånet øker. De må altså betale mer i renter enn tidligere, noe som bidrar til at man har mindre å rutte med til andre gjøremål. Da handler man naturligvis mindre og bruker generelt mindre penger, noe som bidrar på sikt til å senke inflasjonen.
Den gjennomsnittlige renten i Norge har i lang tid vært på et rekordlavt nivå med 1,78%, men den siste tiden har den vært kraftig på vei opp igjen. Den er antatt å stige ut året og var på hele 2,36% i juni. Det er ulike årsaker til renteøkningen, men den styres av sentralbanken for å unngå en høy inflasjon i økonomien. Per dags dato er ikke renten på et unormalt høyt nivå, men i ferd med å normalisere seg.
Samtidig har prisene på strøm, drivstoff og matvarer steget uvanlig mye på kort tid noe som bidrar til at sentralbanken har sett seg nødt til å sette renten opp ytterligere. Dette bidrar som nevnt tidligere til at boliglånskostnadene blir høyere de neste to årene. Det er ventet at neste renteheving vil komme i november og at den vil stige ytterligere til rundt 3% i vinter. Dette kan også påvirke boligmarkedet i den grad at folk har mindre å rutte med. Det å ta på seg et stort boliglån kan bidra til større konsekvenser finansielt enn først ventet, som følge av renteheving.
